Dyrevelferd - vårt ansvar

Dyrevelferd er viktig for vår bedrift. Vi stiller krav til både oss selv og våre produsenter for at våre dyr skal ha det best mulig i sitt miljø. Dyrevelferd er dynamisk, og vi vil stadig strekke oss etter å g jøre det bedre fremover. Når du velger et kyllingprodukt fra Ytterøykylling, skal du være trygg på at det kommer fra en produksjon med høyt fokus på dyrevelferd i alle ledd.

Vårt mål er å kontinuerlig forbedre kyllingenes dyrevelferd kombinert med en bærekraftig produksjon.

Hvordan jobber vi med dyrevelferd hos Ytterøykylling

Utgangspunktet for hvordan vi jobber med dyrevelferd er forankret i vår dyrevelferdserklæring. Her har vi beskrevet hva som er viktig for oss og hvordan vi jobber for å sikre at velferden blir ivaretatt. Dyrevelferdserklæringen er underskrevet daglig leder og gås g jennom årlig av dyrevelferdsteamet for å sikre at retningslinjene blir revidert jevnlig. Dyrevelferdsteamet er også ansvarlig for oppdatering av rapporteringen til hjemmesiden vår og skal skje årlig. Last ned vår dyrevernserklæring her.

Vår dyrevelferdserklæring

Dyrevelferdsteamet
Dyrevelferdsteamet består av dyrevelferdsansvarlig, produsentansvarlig, kvalitetsleder og fabrikksjef. Teamet holder dyrevelferdsmøter ukentlig. Alle våre områder på dyrevelferd gjennomgås og forslag til forbedringer eller endringer gjøres fortløpende. På dyrevelferdsmøtene er også daglig leder til stede.

Utover dette holdes det generelle morgenmøter hver dag hvor blant annet dyrevelferd er på agendaen. En gang i måneden er det transportmøte hvor blant annet dyrevelferden på transport gjennomgås med transportør.

Produsent- og dyrevelferdsansvarlig sender oppdatert informasjon angående dyrevelferd til styret før styremøter og til driftsmøter som er fast en gang i måneden.

Kompetanse er viktig
Opplæring av ansatte som jobber med dyr gjøres med hjelp av et teoretisk kurs fra Animalia. Innholdet i kurset er blant annet anatomi og fysiologi hos fjørfe, lover og regler i Norge, og hvordan dyr oppfatter omgivelsene sine. I tillegg gis det praktisk opplæring på slakteriet. Her må man følge noen som har god erfaring og få opplæring fra denne personen frem til de føler seg trygg på arbeidsoppgavene. Etter opplæringsperioden må det avlegges en teoretisk eksamen før man kan arbeide med levende dyr.

YK har årlige samlinger med produsenter hvor vi gjennomgår ulike temaer innen dyrevelferd, produksjon og klima. Eksempler på dette er foredrag fra fòrleverandører, rugeri og utstyrsleverandør. Produsentene er organisert gjennom en produsentforening som slakteriet støtter økonomisk. Dette økonomiske bidraget skal brukes til kunnskapsoppdatering hos produsentene.

Handlingsplan
Ytterøykylling følger handlingsplan for dyrehelse og dyrevelferd i norsk fjørfenæring 2022-2023. Handlingsplanen jobber for å indentifisere forbedringsområder og jobbe systematisk for å løse utfordringene. Målet er å bedre vilkårene for dyrene og gi økt trivsel for både folk og dyr. Les mer om det her: Handlingsplan for dyrehelse og dyrevelferd i fjør- fenæringen (animalia.no).

Etisk regnskap
Etisk regnskap er et forbedringsverktøy utarbeidet av Animalia og skal utføres årlig hos oss. Her kartlegges faktorer som kan påvirke dyrenes velferd på slakteriet. Fagpersoner fra Animalia utfører et besøk hos våre produsenter, ser på transporten og forholdene på slakteriet. Vi får i etterkant en rapport med forbedringspunkter som vi kan jobbe med.

Hvordan jobber vi med dyrevelferd på slakteriet

Når kyllingen skal slaktes, transporteres de i tilpassede lastebiler til slakteriet. Transportørene har fått god opplæring, og de må også ha kompetansebevis fra Mattilsynet for å få lov til å transportere kyllingen.

Etter ankomst på slakteriet blir burene kontrollert for å vurdere kyllingene. De skal være rolige, tørre og ha god plass i buret. Deretter blir de plassert på oppstalling. Her er det mørkt slik at de er rolige og vil legge seg til å sove. Temperatur og CO2 på oppstalling registreres fortløpende og avvik her varsles med «alarm» til ansvarspersoner som hele tiden er i nærheten av oppstalling.

Alle dyr skal avlives så skånsomt som mulig og de skal alltid bedøves først. Målet er at de skal miste bevisstheten uten å oppleve stress eller smerte. De skal ikke våkne opp ig jen før avlivingen.
I Norge er både elektrisk bedøving og gassbedøving godkjente metoder for fjørfe. Vårt slakteri jobber med å legge om fra elektrisk bedøving til bedøving med gass.

Vi planlegger oppstart nytt slakteri i slutten av 2024. Slakteriet skal ha den beste dyrevelferden både på transport, oppstalling og slakting. Det nye anlegget skal ha gassbedøving der dyrene bedøves i kontainerne de blir levert i.

Avvikshåndtering

Det er viktig at våre rutiner sikrer rett oppfølging og videre forebygging når eventuelle avvik skulle forekomme. Avvik på slakteriet eller avvik fra produsent og dyrevelferdsprogram registreres i et avvikssystem kalt Landax. Avviket registreres fortløpende med ansvarlig person og lukkefrist settes på alle avvik. Alle avvik i dyrevelferdsprogrammet rapporteres til daglig leder

Våre produsenter

Våre produsenter holder til på Innherred. 90 % innenfor en radius på fem mil fra slakteriet og de resterende 10 % innenfor ti mil fra slakteriet.

Regelverk og kompetanse

100 % av våre produsenter skal ha velferdskurs som er godkjent av Mattilsynet. Kurset har særlig vekt på:
a. regelverket for hold av slaktekylling
b. fysiologi, herunder behovet for fôr og vann, dyrenes atferd og årsaker til stress
c. dyrevelferdsmessig forsvarlig håndtering av fjørfe, plukking, lasting og transport
d. kritiske situasjoner for dyrene, herunder avliving og nødslakting. forebyggende helsearbeid og smitteforebygging.

Produsentene skal også ha et plukkekurs gjennom Animalia. De skal også delta i organisert effektivitetskontroll for å kunne følge deres produksjonsresultat. Effektivitetskontrollen er et nyttig verktøy i vår rådgiving og kan bidra til bedring av blant annet dyrevelferd.

Plukkekurset gir produsentene økt kunnskap om dyrevelferd hos fjørfe, hygiene og smitteforebygging, klargjøring av fjøset og hvordan plukkingen skal foregå.

Dyrevelferdsprogram

Dyrevelferdsprogrammet bidrar til forbedring av dyrenes velferd.

God dyrevelferd er et viktig mål for norsk fjørfenæring. Dyrevelferdsprogrammet skal løfte hele produksjonen på tvers av regioner og består av et sett med krav og tiltak utformet som en bransjeretningslinje. Plikter hos bonde, varemottaker og bransje er beskrevet i detalj. Avvik i dyrevelferdsprogrammet følges opp etter retningslinjer utarbeidet av Animalia. Ref (animalia.no)

Alle våre produsenter skal delta i dyrevelferdsprogrammet og ha helseovervåkningsbesøk av veterinær minst 2 ganger i året.

——-

100 % av våre produsenter er med i dyrevelferdsprogrammet.

Dyrevelferdsprogrammet for slaktekylling

Dyrevelferdsprogrammet for slaktekylling har flere viktige områder som skal ivaretas. Programmet skal først og fremst sikre og dokumentere regelverksetterlevelse, samt sikre og forbedre dyrevelferden hos dyrene. Det skal også skape en lønnsom produksjon for bonden og bidra til tillitt fra samfunnet g jennom åpenhet og god dokumentasjon av dyrevelferd.

Les mer om dyrevelferdsprogrammet her: Dyrevelferdsprogram slaktekylling (animalia.no)

Dyrevelferdsprogram for slaktekylling er forskriftsfestet og skal som minimum inneholde følgende elementer:

a. krav om veterinæravtale for helseovervåking i besetningen,
b. krav om ekstern og intern KSL-revisjon,
c. krav til avviksbehandling, inkludert utelukkelse av produsenter fra programmet, d. beskrivelse av fothelseprogram med tilhørende utregning av tråputepoeng.

Les mer om dette her: Forskrift om hold av høns og kalkun – Lovdata

Overvåkningsprogram

100 % av våre produsenter deltar i overvåkningsprogram for Salmonella og Campylobacter. Produsentene tar prøver fra hvert innsett som dermed analyseres ved Veterinærinstituttet. Fravær av Salmonella og Campylobacter er viktig for mattryggheten.

Les mer om dette her: Forskrift om kontroll med Salmonella i fjørfe, fjørfefôr, fjørfekjøtt og egg- Lovdata og Campylobacter hos fjørfe – overvåking * (vetinst.no)

Leverandørkontrakt

100 % av våre produsenter skal ha leverandørkontrakt. I denne avtalen forplikter produsentene å følge de interne, offentlige og bransjemessige krav som stilles til produksjonsmiljø og trivsel for dyra slik at slaktekyllingen til enhver tid har optimale oppvekstvilkår. Avvik fra det normale skal straks underrettes mottaker. Produsentene forplikter seg til når som helst å gi varemottaker, eller den varemottaker bemyndiger, tilgang til inspeksjon av produksjonen. Produsent plikter å ha lønns- og arbeidsvilkår som ikke er dårligere enn det som følger av gjeldene allmengjøringsforskrifter for jordbruks- og gartnernæringene eller gjeldende landsomfattende tariff avtale for bransjen. Her ligger blant annet krav fra bransjen og dyrevelferdsprogrammet.

Kvalitetstillegg

Vi belønner god dyrevelferd
Ytterøykylling har kvalitetstillegg i avregningen. Hensikten med dette er å stimulere til bedre dyrevelferd enn bransjen generelt. Virkemidler er 30 øre/kg ved kassasjon under 1,5 %. Tråputescore premieres med 60 øre/kg om det er under 10 poeng, 40 øre når det er mellom 11 og 16 poeng og 20 øre/kg under 24 poeng.

Vi har også et vekttillegg for å unngå for høy veksthastighet, dette tilsvarer 30 øre pr. kg. En for høy veksthastighet hos kyllingen kan føre til både nedsatt dyrevelferd og kvalitet på kjøttet.

Vi ønsker å forebygge mot for høy slaktevekt og har derfor et trekk på 4 kr/stk for slakteparti med ei snittvekt på over 1650 gram. Vi ønsker en slaktevekt på 1525 gram på våre slaktepartier.

Våre dyr

Våre dyr skal ha så gode liv som mulig i det miljøet de lever i. Det er vårt ansvar å bidra til dette g jennom å følge regelverk, stille krav og sta- dig tenke fremtidig utvikling innen dyrevelferd.

Regelverk

Det er flere nasjonale regelverk og retningslinjer som har betydning for kyllingens helse og velferd. Dyrevelferdsloven er et viktig grunnleggende regelverk og har som formål å fremme god dyrevelferd og respekt for dyr. Link: Lov om dyrevelferd – Lovdata

Forskrift om hold av høns og kalkun skal legge til rette for god helse og trivsel hos fjørfe (herunder høner og kylling), samt sikre at det tas hensyn til dyras naturlige behov. LINK: Forskrift om hold av høns og kalkun – Lovdata Her stilles det eksempelvis krav til klima, lys, fôr og vann, dyretetthet, dokumentasjon og dyrevelferdsprogram.

Les mer om dyrevelferdsprogrammet her.

Oppstalling, miljø og vekst

Frittgående dyr har større mulighet for bevegelse og utfoldelse. Vårt standpunkt er at all vår slaktekylling skal være frittgående. Våre kyllinger skal også komme fra foreldredyr som er frittgående.

100 % av våre slaktekyllinger er frittgående

100 % av våre kyllinger kommer fra foreldredyr som er frittgående.

Kravet til dyretetthet for slaktekylling er ifølge forskriften maksimalt 25 kg/m2.

Produsenter som er tilknyttet et dyrevelferdsprogram kan produsere kylling ved en dyretetthet på maksimalt 36 kg/m2. For å eventuelt produsere ved en tetthet på over 33 kg/m2 må man oppfylle tilleggskrav beskrevet i forskriftens vedlegg 2 og 3. Lav dyretetthet kan blant annet bidra til økt dyrevelferd hos kyllingen.Vi planlegger begge våre hybrider pr i dag for 33 kg pr m2 men har et krav for alle om å tilfredsstille tilleggskrav i forskriften slik at de kan produsere 36 kg pr m2.

Alle våre kyllinger skal ha tilgang til artsspesifikke miljøberikelser. Dette er viktig for å fremme positiv atferd og dermed forbedre kyllingens livskvalitet.

100 % av våre besetninger har tilgang til artsspesifikke miljøberikelser

Per 2024 er 18 % av vår kylling en saktevoksende rase.

Vi ønsker å levere både saktevoksende konvensjonelle og økologiske dyr ved etterspørsel fra våre kunder. Les mer om hybrider på Animalia sine nettsider: Slaktekylling – informasjon om hybrider (animalia.no)

Pr i dag er 18 % av vårt volum saktevoksende kylling av hybriden Ranger Classic. Vi jobber for å øke denne andelen ytterligere i 2025.

Vi ser at våre dyrevelferdstall på sykdomskassasjon, transportdødelighet og tråputescore for Ranger Classic ligger likt eller er bedre enn sammenlignbare produksjoner på saktevoksende i Norge pr nå i 2024.

Vi har også et mål om ECC-krav (Better Chicken Commitment) på deler av vår produksjon i 2026 ved nytt slakteri. Nytt slakteri skal tilfredsstille krav som gir mulighet for ECC godkjent slaktekylling.Vi skal og kun ha saktevoksende hybrider som er godkjent for ECC standard.

Vi tar fullstendig avstand fra genmanipulasjon og kloning av vår kylling og foreldredyr.

Det skal heller ikke benyttes vekstfremmende stoffer i vår produksjon.

Rutinemessige inngrep

I noen land utføres ulike inngrep for å eksempelvis hindre enkelte atferder hos kyllingen. Et eksempel er nebbtrimming for å hindre hakking eller kannibalisme. I Norge er det forbudt å utføre nebbtrimming, fjerning av hele eller deler av kam, samt kastrering av fjørfe. Det er likevel viktig for Ytterøykylling å ha et tydelig standpunkt til dette av dyrevelferdsmessige årsaker, og nevnte lemlestelser skal ikke forekomme hos dyr i vår produksjon. Det skal heller ikke utføres tåklipping.

100 % av vår kylling og verpehøner er fri for nebbtrimming, fjerning av kam, kastrering og tåklipping

Antibiotika

Antibiotika er en viktig medisin som brukes for å behandle bakterieinfeksjoner. Ved feil eller overdreven bruk kan bakterier utvikle en resistens mot antibiotika slik at medisinen ikke fungerer som den skal. Det er derfor viktig at antibiotika kun brukes når det faktisk er nødvendig, og aldri som en forebyggende behandling. Ytterøykylling ønsker å ha fokus på rett bruk av antibiotika og forebygging av antibiotikaresistens. Vi har derfor tatt et standpunkt om å ikke bruke antibiotika forebyggende i våre besetninger.

Forskning og samarbeid

Vi mener det er viktig med samarbeid på tvers av aktørene slik at vi sammen kan jobbe for å bedre dyrevelferden i vår næring.

FAKTA OM ANIMALIA: Animalia er en nøytral bransjeaktør og Norges ledende fag- og utviklingsmiljø innen kjøtt- og eggproduksjon.

Vi har regelmessig kontakt med Animalia og Helsetjenesten for fjørfe for oppdatering av fagkunnskap og rådgiving. Helsetjenesten for fjørfe ledes og koordineres av Animalia. De organiserer kurs for kyllingprodusentene, rådgivere og veterinærer og publiserer også fagkunnskap som vi får i et eget medlemsblad; Fjørfebladet. Les mer om fjørfe på Animalia sine nettsider https://www.animalia.no/no/Dyr/fjorfe/

Ytterøykylling samarbeider også tett med andre instanser i næringen. Vi har regelmessige møter med Felleskjøpet som leverer fòr til våre produsenter. Her går vi g jennom ulike dyrevelferdsparametre samt tilvekst eller andre utfordringer og forbedringer.

Vi har også tett kontakt med Samvirkekylling som leverer daggamle kyllinger til våre produsenter. Kvaliteten på de daggamle kyllingene har mye å si for hvordan resten av innsettet går.

Ytterøykylling er medlem av Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund (KLF). Gjennom KLF deltar vi blant annet i ulike forskningsprosjekter.

FAKTA OM KLF: Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund (KLF) er en interesse- og bransjeorganisasjon som representerer den privateide, frittstående delen av kjøtt-, egg- og fjørfebransjen i Norge.

«APEC-Seq»

I 2021 deltok Ytterøykylling i Veterinærinstituttet sitt forskningsprosjekt «APEC-Seq» g jennom KLF.

Dette prosjektet hadde som mål å redusere E.coli-infeksjon hos slaktekylling. Flere aktører i næringen samarbeidet om dette prosjektet.

Les mer om prosjektet her: Aviærpatogene E. coli i norsk slaktekyllingproduksjon – karakterisering, identifisering av risikofaktorer og utvikling av forbyggende tiltak (vetinst.no)

Forskning i 2022

Veterinærinstituttet har sammen med næringen søkt om midler til et prosjekt om tarmbetennelser hos slaktekylling. Ytterøykylling skal bidra med ulike undersøkelser i flokker. Dette vil vi oppdatere mer om etter hvert som prosjektet er i gang.

«Vi synes det er svært positivt med samarbeid på tvers av næringen. Dette gir et godt, kunnskapsbasert grunnlag for vårt dyrevelferdsarbeid.» – Kate Norum, dyrevelferdsansvarlig hos Ytterøykylling

Mål og rapporteringer

Rapportering av ulike parametere er et nyttig verktøy i vårt dyrevelferdsarbeid. Det gir oss en mulighet til å se utvikling over tid, samt sette krav og mål for hele vår produksjon og verdikjede.

Last ned pdf av rapporten her.

Vi ønsker kortest mulig transport for alle dyr i vår produksjon. 100 % av vår kylling har i dag en transporttid på godt under 8 timer til slakteri. Transporten må i dag gå via ferje, og det kan i perioder være noe ventetid ved kaia. Dette kan naturlig nok forlenge transporttiden noe, men maksimal transporttid ligger likevel på rundt 4 timer.

Vi har oppstart av etisk regnskap i 2022. Etisk regnskap er en kartlegging av ulike faktorer som kan påvirke dyrenes velferd på slakteriet. Ytterøykylling har et mål om å få beste karakter (A) i 2024 ved det nye slakteriet vi bygger.