Trygg mat

Fri for Narasin
Debatten om bruk av fôrtilsetningen narasin ga oss et klart signal fra forbrukerne om at de ønsket å kjøpe kylling som ikke var fôret opp med narasin eller antibiotika. Ytterøykylling lyttet til dette, og fremskyndet utfasingen av narasin som tilsetningsstoff i fôret til kyllingene. Fra 1. januar 2016 var vi i mål.

Hva er Narasin og hva gjør det med kyllingen?
Narasin er et parasittmiddel som tilsettes fôret for å unngå at kyllingene smittes av koksider. Koksider er en alvorlig tarmparasitt som spiser opp kyllingene fra innsiden. Narasin har blitt brukt for å sikre dyrevelferden i kyllingproduksjonen, og regnes ikke som antibiotika per definisjon, men har en antibakteriell funksjon. I tillegg til å forebygge mot koksidiose vil middelet samtidig forebygge en alvorlig tarmbetennelse som forårsakes av bakterien Clostridium perfringens. Narasin har blitt vurdert av European Food Safety Authority (EFSA) til å være trygt både for mennesker og dyr.

Er det blitt tryggere å spise kylling etter at vi sluttet å bruke Narasin i fôret?
Det var aldri noen grunn til å frykte for mattryggheten med narasin i fôret. Det er viktig å huske på at du aldri får i deg legemidler eller antibiotika i norsk kylling, det er ute av systemet hos dyret i god tid før det havner på din tallerken – takket være strenge regler. «Narasinfri kylling» er derfor et noe misvisende begrep. Narasin ble fjernet fra kyllingfôr fordi bransjen ønsker minst mulig bruk av alle typer medikamenter, og det er et godt medisinsk prinsipp å bruke minst mulig av stoffer med antibakteriell effekt.

Hva gjør vi for å ivareta dyrevelferd og trygg mat?
Etter at vi fjernet narasin har risikoen for at kyllinger blir syke og trenger antibiotika økt. For å unngå mer sykdom uten bruk av narasin blir kyllingene vaksinert på rugeriet før de sendes ut til bonden. Vaksinen styrker kyllingens egen motstandskraft mot koksidiose. I tillegg har våre produsenter lagt opp til en driftsform som innebærer lavere dyretetthet hvor fokus på smittevern og dyrevelferd har høyest prioritet. Narasin brukes nå kun unntaksvis som behandlingsform dersom det forekommer sykdom. Ytterøykylling følger Mattilsynets råd om å bruke narasin fremfor antibiotika. Problemstillingen er heldigvis sjelden.

Den norske kyllingbransjen
Folkehelseinstituttet, Veterinærinstituttet og Mattilsynet har slått fast at norsk kylling er trygt å spise. Dessuten har norsk kyllingkjøtt den minste forekomsten av sporstoffer og antibiotikaresistente bakterier i Europa, ref. Food Safety Autorithy.
Norge er det landet i Europa som bruker minst antibiotika i kyllingproduksjonen og kun promiller av norske kyllingflokker behandles med antibiotika på grunn av sykdom. Næringa ønsker fortsatt å være restriktive og holde bruken av antibiotika nede.